Digitalisering av akademia

God dag godtfolk.
Jeg forundres over at forskningsmiljøet er så baktungt jeg. Det er litt rart at det miljøet som skal bidra til morgendagens samfunn og være ledende i å sette agendaen for samfunnsdebatten er så hermetisk lukket. Jeg er helt sikker på at forskningen får en bedre kvalitet og vil bli mer interessant om tankegodset blir delt med massene. Er det ikke slik at en tåpe kan spørre mer enn ti vise kan svare?
Etter min oppfatning er forskningsresultater ferskvare. Hvis jeg skal sitte å lese forskning om for eksempel 4 til 6 år gammel IT teknologi, tror jeg at mitt ønske om å bidra blir minimalt. Jeg tror en liten revulusjon er på plass. At forskere tar et oppgjør med den proteksjonistiske kulturen i det akademiske publiseringsystemet er på høy tid. La forskningsresultatene bli tilgjengelig for massene, og la oss tåper stille spørsmålene. Da vil det bli artig å være forsker igjen, og det vil bli en dynamisk vekselvirkning mellom forskermiljøene og resten av samfunnet.

Å bruke mobilen… nå også som betalingsmiddel

Verden går fremover, den har jo ingen andre steder å gå! Var det en smart mann som sa.

Jeg er fasinert over mobilteknologien. Den første mobiltelefonen jeg kom i befatning med var en Motorola i 1982. Den kom med bæremeis og veide 20 kilo! Det var en vakt telefon min far hadde i forbindelse med beredskapsvakt, og mobilen ble betraktet som svært hendig. 15 år senere kjøpte jeg min første private Nokia mobiltelefon. Den kom ikke med bæremeis, men krevde at jeg hadde en jakke med STOR lomme. Og så kunne den sende tekstmeldinger! Kjempetøft! Det var bare det at de jeg skulle ha sendt en melding til, hadde ikke mobiltelefonn… og da var det ikke så tøft likevel. Men nå har VISA kastet seg over mobilteknologien, og det er jo en velsignelse for oss invandrere i det digitale nettsamfunnet. Og hvorfor det spør du? Jo fordi at de digitale innfødte (les ungdommen eller våre barn) har en tendens til å glemme det utroligste, men det de glemmer sjeldent er mobilen. Har de mobilen for hånden for å si i fra at de har lagt igjen lommeboka hjemme og at jeg må kjøre og hente de, kan de bare betale for bussen hjem med mobilen. Omdu spør meg, har VISA virkelig kommet på en bundling med mobilen som vil lette mange foreldres hverdag. Kjempe bra. Mitt lille blogg innlegg rundt dette temaet viser at den teknologiske utviklingen går så fort fremover at vi ikke helt ser alt hva vi kan bruke den til. Hvis jeg har fortalt min far for 25 år siden at han som pensjonist kunne sende elektroniske brev, ta bilder, høre på lydbøker, hente informasjon og alt dette med mobilen, hadde han nok betvilt min psykiske helse. Jeg tror egentlig at vi bare har sett starten på det digitale nettsamfunnets mobilitet, og at det er innen dette segmentet de største innovasjonene vil skje i den nærmeste fremtiden. Tror jeg!

http://www.nrk.no/nyheter/1.6452043

Jernbanen og utfordringene med leveransene

Da var dagen kommet hvor stortinget åpnet lommeboken, og milliardene drysset over det offentlige Norge. Jeg har lest tildelingsbrevet fra samferdselsdepartementet, og kravene som stilles til min arbeidsplass (Jernbaneverket) er formidable. Vi står overfor et veiskille i måten på å drive jernbane på! Det vil nok glede mange avbrukerene av tog som transportmiddel at fokuset på leveransene (punktlighet) er skjerpet, og at kravet om kundefokus i den gamle jernbaneforvaltningen er økt. Utfordringene med punktlighet er at det er en aggregert kvalitetsindikator, som viser hvordan jernbanen totalt sett leverer. Punktlighet avhenger av togselskapene sine prestasjoner (NSB, CargoNet, GreenCargo, Flytoget, Gjøvikbanen, Hector rail med flere) og infrastrukturforvalteren (Jernbaneverket). For at jernbanen totalt skal lykkes, må ALLE som er i nærheten av hverandre på jernbanesporet levere som avtalt. Et godstog som er forsinket på for eksempel Nordlandsbanen kan med letthet ødelegge for NSB sine passasjertog. Det vil si at alle togselskaper som opererer på norske spor og Jernbaneverket må bedre samarbeidet for å finne helhetlige løsninger på utfordringene rundt punktlighet. De togselskapene jeg kjenner best (NSB, CargoNet og GreenCargo) er alle byråkratisk organisert, med relativt mange nivåer fra produksjonsprosessene og opp til de organisasjonsnivåene som har reell beslutningsmyndighet. Som om ikke det er utfordring nok er det samme organisering i Jernbaneverket, men her er organisasjonen i tillegg divisjonert. Etter mitt syn er jernbanen helt avhengig av de medarbeiderne som har sitt daglige virke i prosessene (som går på tvers av organisasjonene og divisjonene i Jernbaneverket) og at medarbeiderne som kjenner problemstillingene i prosessene blir i stand til å kommunisere mer direkte med de lederne i hierarkiene som har reell beslutningnsmyndighet. En måte å løse dette på er etter mitt syn å etablere en blogg på Jernbaneverket sine internett sider. I tillegg til at de som er ansatt i jernbanesektoren kan komme med forslag, kan kundene av togselskapene (og indirekte er de jo kunder av Jernbaneverket) både få en innsikt i kompleksiteten i jernbanedrift, samtidig som de kan få komme med ris og ros til jernbanen. Kan dette hjelpe jernbanen til å få “riktig” fokus samtidig som de gode forbedringsforslagene kommer frem?

Det digitale nettsamfunnet

Jeg fikk en aha opplevelse på første samling!
Jeg må endre holdning og innstilling til de to 19 åringene som jeg deler postkasse med. De er herved utnevnt til støttekontakter med oppgave å rettlede meg til å bli en bedre innvandrer i det digitale nettsamfunnet. Jeg skal ALDRI “mobbe” ungdommen for nett spillene og nettsamfunnene de er med i mer. Det var gøy å få den aha opplevelsen, og jeg får prøve å bli litt mer ydmyk!

Hello world!

Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!